Hei!

Hei, hopp og velkommen!

Jeg heter Judith Louise, men de fleste kaller meg Jude. Du skjønner, der jeg vokste opp er det ekstremt vanlig med kallenavn. Om navnet ditt er mer en 1 stavelse, er den allerede for lang. Jude adoptert jeg ganske tidlig i 11-12 års alder. Mest fordi jeg mislikte Judith- bare kvinner over 50 het det! Men også fordi jeg hørte The Beatles i hele oppveksten og forelsket meg i sangen Hey Jude (av og til angrer jeg – men synes egentlig det er veldig koselig når folk begynner å synge/nynne sangen til meg når folk først møte meg).  Jeg vurderte også Judy, siden mange i familien har kallet meg det siden jeg var veldig liten – men følte aldri at det kledde meg. Så da ble det Jude, av og til lurte jeg veldig om det kommer til å vare livet ut, eller om det komme et tidspunkt der jeg må tilbake til Judith. Tror ikke det altså…

imm003_2A

Men over til andre ting…»der jeg vokste opp». Dette er et komplisert begrep for min del – men skal gi deg en kjapp oppsummering. Jeg var født i Billingham, Stock-on-tees, altså nord-øst England en liten landsby midt mellom Newcastle og Yorkshire. Familien flyttet deretter til Montreal, Canada der vi bodde i 3 år. Vi tilbrakte 3 år til i Billingham før Pappa fortalte oss på lokalpubben at familien skulle flytter en gang til – denne gangen til andre siden av jorden. som 10 åring flyttet vi til Melbourne, Australia som skulle bare varer i 1 år. 3 år senere skulle vi flytter en gang til, ikke tilbake til Storbritannia, men til vestkysten av Oz – Perth. Her ble jeg ferdig med skolegangen men var ganske rastløs og klar for neste eventyr – denne gangen uten familien.

Og da – endelig – kommer vi til formålet av bloggen – phew. Eventyret var Norge! Som 17 åring bestemte jeg at jeg vil bli bedre kjent med min norske arv. Det glemte jeg å nevne – kanskje?  Jeg er altså halvt norsk, på min mors side. Vi har alltid vært nært knyttet til vår norske arv – takket være mamma sin tilknytting til norske tradisjoner. Så i 2004 flyttet jeg til Norge og begynte på Fana Folkehøgskule utenfor verdens fineste by – Bergen. Valget falt på Bergen på grunn av en ting. Musikk. Det er visste av Bergen var den såkalte Bergensbølgen. På radioen i Australia hadde jeg hørt (og blitt veldig fan av) både Datarock, Kings of Convenience og Røyksopp- og da falt det veldig naturlig å flytte til musikken. Så de bandene, spesielt Kings of Convenience får skylde for at jeg har endt opp i dette landet.

Så – 10 år senere her er jeg. Fremdeles i Bergen og elsker fremdeles byen. Og nå var introduksjonen over. Det jeg har tenkt med denne bloggen er: å bli flinkere/øve meg på norskskriving og kanskje etterhvert nynorsk. Viser frem det jeg elsker – blant annet DIY prosjekter og inspirasjon.  Takk for meg!

imm015_15A


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s