Det var en gang et stort hus

Det var en gang ei lita pike fra Australia. Etter et fabelaktig år i byen mellom de sju fjell, fant hun raskt ut at det var ikke i hjembyen hun ville være. Hun ville bytte ut 300 soldager mot 300 regndager- jo, det ville hun virkelig. Fordi det var der hjertet hennes banket høyst! Men hva skulle den lille pike gjøre i den regntung men fantastiske by? Hun kunne jo ikke snakke språket flytende, så utdanning var ikke et valg. Hun hadde ikke en jobb å begynne på, og heller ikke en plass å sove. MEN, det var jo i denne byen hjertet hennes var. Og som de sier, der det er hjerterom…

Så piken farget håret platinablond og ankom byen med en koffert. Det var heldigvis gulvplass hos ei trønderpike i et rom på knapp sju kvadratmeter. Hun tilbragte tiden på NAV kontoret, men det der med språket, det var litt vrient. Men heldigvis hadde trønderpiken begynt å studere og snakket om et stort hus, der det var så trivelig å jobbe. «Man får itj betalt» sa trønderpike «men trivelig e d». Australskpiken synes det var litt rart og ikke får betalt, men ble med trønderpiken en tur en kveld til det store huset. Og det skulle forandre alt.

Et stort oransje hus i den hyggelige delen av Bergen sentrum. Et stort hus med mange rom og ja, kunne være litt skummelt, iallfall for ei lita pike. Men denne lille pike var ganske tøff altså og det kunne kanskje andre folk se? Så hun begynte like godt i vaktetaten, så tøff som hun var.

Huset ble australskpikens andre hjem. Det store huset var ikke skummelt i det hele tatt, tvert i mot. Nei hun fikk ikke betalt, og hun kunne ikke sove der, men der fikk hun den varme og støtte hun trengte. Hun gikk rundt byen med hode hevet, en større selvtillit av å være en del av noe stort og fantastisk. Hun nynnet på Timbuktu’s Det Löser Sej, som ble en slags anthem for denne lille pike den høsten.

Og vet du hva, det gjorde det, Det Löser Sej. Piken fikk sitt eget rom, og til og med jobber – som betalte, litt iallfall. Språket ble bedre av å kaste fulle folk ut av dørene på det store hus- og ikke minst en særdeles streng kjøkkensjef ;). Og så skjedde det største som kan skjer. Kjærlighet. Ikke bare til et hus, men til en kjekk ung mann som befant seg mellom de fire vegger. En utrolig stor gave hun er evig takknemlig for.

*Sukk*

Og resten er, som de sier, historie. Denne lille pike har så mye å takke det store huset for. Ikke bare kjærligheten, men at det var et andre hjem, når hjemme var så utrolig langt vekke. Erfaringer og utdanning som tas med resten av livet. Venner som virkelig er for livet. Og den lille familien hennes som er en praktfullt eksempel på hva det store huset kan bety for noen.

Så, tusen hjertelig takk og gratulerer så mye med 20årsdagen Det Akademiske Kvarter.

Australskpiken & trønderpiken høsten 2005
Kjærlighet og dårlig frisyrevalg anno 2005

xjx


2 thoughts on “Det var en gang et stort hus

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s